Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp), kan du lese på Internettet.

Og trodde du som jeg at hurtigløp er det samme som sprint så tar du og feil. Betegnelsen «hurtigløp» sier bare noe om hvilke type skøyter du har på bena. Og nå i helgen (2. og 3.mars) var det altså hurtigløp, som i sprint for juniorene. Eller NM Junior Sprint for å ta det helt riktig, og det foregikk på Slåtthaug Kunstisbane. Sprint vil si 500 m og 1.000 m, to løp på hver distanse fordelt på to dager (alt med forbehold om feil og mangler)

Da det like før mesterskapet ble det kjent at Sverre Lunde Pedersen legger opp etter sesongen var det nok mange som tenkte at nå er det «Snipp, snapp, snute nå er skøyte-eventyret i Fana IL ute». Men er det egentlig det?

Jeg tok turen opp på isbanen søndag formiddag. Der målet var å få en prat med Sigurd Henriksen, siste års junior løper med en relativt langt merittslite bak seg allerede.

Sigurd er trippel junior verdensmester på 5.000 m. Og hadde han gått like fort i senior NM som han gjorde under årets junior VM hadde han blitt nummer to i NM. På den doble distansen, i NM altså, tok han likegodt og slo til med seier, og det med god margin til nummer to. Så det er vel ikke helt uten grunn at han blir sett på som Sverre sin arvtaker.

Føler du presset, Sigurd, nå når du blir pekt på som den som skal overta etter Sverre?

Han tygger litt på det, før han konstaterer at nå når den gamle generasjonen gir seg (Sigurd sine ord, ikke mine), så må de yngre løperne steppe opp.

-Men nei, jeg føler egentlig ikke noe press om å skulle være den som skal overta. Det er jo egentlig bare gøy det, å bli sett på som en av de som skal ta opp arven etter de som etter hvert gir seg.

La meg se, du er 19 år, treningsforhold som ikke er all verden å skryte av, et vær som stort sett er dårligere enn isen – så hvorfor i all verden valgte du å bli skøyteløper?

«Helt klart Sindre sin fortjeneste» kommer det kontant. For med en storebror som gikk på skøyter var det ikke direkte unaturlig at også Sigurd gikk den veien. Han har alltid vært glad i å trene og har sett på  nært hold hva som må til for å nå toppen. Et uttalt mål til BA i 2019 var  «Jeg har planer om å komme på nivået til Sindre og slå ham. Jeg vil hevde meg i verdenscupen, VM og OL, sier Sigurd offensivt». Og når vi roter i arkivene så finner vi at Sigurd hevdet seg tidlig i toppen i sin aldersklasse, noe Sindre ikke gjorde. Så her er han vel på god vei til å slå Sindre tenker jeg.

Så pr i dag kan han i alle fall krysse av deltagelse i verdenscupen og i VM enkeltdistanser, for både junior og senior. Så da må vel OL i 2026 (i Milano og Cortina) være et mål?

Sverre, Håvard (Holmefjord Lorentzen) og storebror Sindre har alle tre gjordt det bra med å «vokse opp» på isen på Slåtthaug. Så hvorfor valgte du da å reise til Stavanger som 16-åring?

-Det er ingen hemlighet at det først og fremst var for å få bedre treningsforhold enn det vi hadde på Slåtthaug. I tillegg så er nivået i dag er høyere enn da de tre var i startgropen, derfor er det ikke så lett å bli værende hjemme. Men når jeg tenker meg om, så er det ikke bare baneforholdene som gjør at jeg reiste til Stavanger, det er et godt treningsmiljø der også. For miljøet internt i gruppa betyr vel så mye som selve treningsanlegget. Mener jeg.

Du ble kåret til Årets talent av BA i 2022, sportssjefen i Fana IL, Gisle Ellingsen har uttalt at du er «et talent utenom det vanlige». Du har tatt verdensrekordene fra både Håvard Bøkko (5.000 m) og Sven Kramer (10.000m). Dette var i 2022, er det fremdeles du som har disse rekordene?

-Joda, de rekorden er fremdeles mine de. At jeg greide å ta de to rekordene er bare artig det.

Igjen har jeg vært og rotet litt, og på sidene til ISU finner jeg biografien til Sigurd. På spørsmål om han har en helt og/eller et idol så er svaret Sven Kramer. Så hva passer vel bedre enn at det var nettopp Sigurd som tok junior-verdensrekorden til nevnte Sven Kramer på 10.000 m?

Dette er de lange løpene, hva med de korte? Da jeg sjekket om du hadde anledning til en liten prat i dag (søndag) så kommenterte du at «dette ikke akkurat er mitt viktigste løp, for å si det sånn», det tolker jeg dit hen at det er de lengste distansene som er din greie? Er det en spesiell grunn for det? Eller er det bare blitt slik?

-Jeg er ikke bygd for de korteste distansene, sier han og ler. Det er utholdenheten som er min greie, men samtidig så har jeg jo lyst å bli en god all-round løper da. Så vi får se….

Men du, jeg lurer litt, hva betyr det for dere som er på vei opp og fram at Sverre, Håvard og Sindre har fått til det de har fått til på skøytebanen?

-For å si det helt enkelt, det er utrolig motiverende!

-De tre har vist oss at det er fullt mulig å bli god på skøyter selv når du kommer fra Bergen. Og når de var hjemme så var de alltid innom på treningene på Slåtthaug, og på den måten var de med på å bidra til et godt miljø i gruppen og samtidig gjorde de avstanden mellom topp og bredde liten.

Hender det at du blir lei av det å stadig tenke trening, komme i form, unngå skader og alt som ellers følger med? Får du sånn innimellom lyst å kaste skøytene veggimellom og bare gjøre andre ting?

Han ler litt før han innrømmer at, joda det hender nok at han blir lei. Spesielt når det går mot slutten av sesongen, men han sier i samme slengen at det aldri går lang tid før lysten til å trene og å gå fort på skøyter er tilbake. Før samtalen dreier inn på rulleskøyter, skader, det å ta det med ro og hvordan ha kontroll når du har hjul på beina og ikke skøyteskjær.

I mitt hode er 10.000 m langt, veldig langt. Hvor gammel var du da du gikk din første 10.000 m?

-Jeg gikk min første 10.000 m som 16-åring, på tiden 14.12 var det vel. Men allerede samme sesong senket jeg tiden til 13.54 – så jeg ble på en måte tidlig god på den lengste distansen.

Og nå har jeg skjønt at 10.000 m ikke er en junior-distanse, og jeg har blitt fortalt at det å gå milen som 16-åring er ungt. Så jeg bare nevner sånn i forbifarten at Geir Karlstad, som 23 åring, satte verdensrekord på 10.000 m i Inzell i 1986. Og tiden? Den var på 14.12.

I snakkende stund (søndag ettermiddag)  har du nettopp gjordt deg ferdig med dine siste løp som junior. Du ble nummer tre på begge 1.000 meterne og sammenlagt nummer seks. Hvordan vil du oppsummere helgen?

-Som jeg sa  tidligere så er ikke sprint akkurat mine favorittdistanser, så jeg har gått med lave skuldrer og egentlig bare kost meg jeg. Men det var jo veldig kjekt å få avslutte juniorkarrieren på hjemmebane da. Så kort oppsummert har helgen vært fin den.

Hva har du forresten tenkt å bli når du blir stor?

-Åi, så langt har jeg ikke tenkt enda. Ferdig med videregående og, nei jeg vet rett og slett ikke jeg. Men kanskje noe med trening og skøyter?

Været disse to dagene har vært nesten bra for en utendørs idrett, litt vel mange varmegrader kanskje for skøyteisen kanskje (+12 grader på det meste), men likevel er vi mange som går og drømmer om Slåtthaug Arena med blant annet innendørs skøytebane.

Hvor sterkt skulle du, og resten av Fana sine skøyteløpere, ønske at hallen snart blir en realitet?

-Jeg skulle ønske at den var på plass allerede jeg…da hadde jeg nok vurdert å flytte hjem til Bergen igjen.

Avsluttet han før han tok med seg medaljer, premier og en god opplevelse den siste helgen som juniorløper og gikk, ja nettopp, hjem igjen.

Tekst: Marianne Kolås