Fanahytten er 90 år 25.februar 2024. Så i tiden framover vil det bli ulike arrangmeneter rundt jubilanten. Mer informasjon kommer etterhvert.

Men i  forbindelse jubileet har vi plukket framigjen  en artikkel fra desember 2020. Litt har skjedd siden den gang så litt endringer og redigeringer i artikkelen kan nok forekomme

Det er ikke helt uten fordeler å vere medlem i Fana IL. En helt klar, men for veldig mange ukjent, fordel er Fanahytten på Totland. Som medlem har du «fri tilgang» til hytten – dvs du kan leie den både til idrettsformål og mer private formål. Tidligere var hytten åpen på søndager i vinterhalvåret. Men det gikk ikke slik vi hadde tenkt, så det ble det slutt på.

Vi har prøvd å grave litt i historien rundt hytten.

Vår venn Google (turorientering.no) sier att «Gamle Fanahytten på Riple ble etablert i 1934 og ble senere påbygget i 1977. Laget har hvert år siden opprettelsen oppnevnt eget hyttestyre som nå er erstattet med et driftsstyre som har ansvar for drift og vedlikehold. I løpet av 2012 er hytten rehabilitert, og det er bygget på 170 kvm. med bla. nye garderober og nytt inngangsparti som ble åpnet våren 2013. Det er investert i nytt flott kjøkken, moderne møterom og overnatting til 29. personer. Dette i forbindelse med betydelig utvidelsen av lysløypeanlegget. Hytten er tilrettelagt for funksjonshemmede. På tomten like ved hytten ble det i desember 1947 avduket en bauta over fire Fana-medlemmer som hadde falt under krigen. Under krigen var hytten i privat eie for å forhindre at den ble konfiskert av okkupantene.

Hytten ligger i flotte omgivelser på Totland, eller nærmere bestemt på Krekjebærhaugen. Hytten ble altså bygget i 1934, rehabilitert, utvidet og nyåpnet i 2013. Da med nytt kjøkken, nye garderober og overnattingsplass til 29 stykker. Og vi våger påstanden om at nå hadde også kvinnelige medlemmer over 16 år lov å overnatte uten spesiell avtale med hytte- og hovedstyret.

For det var nå en gang slik at ifølge historiebøkene ble det senest i 1954 sagt at «Når intet annet er bestemt er hytten til enhver tid disponibel for overnatting for mannlige lagsmedlemmer over 16 år. Overnatting for kvinnelige medlemmer over 16 år er bare tillatt etter spesiell avtale med hytte- og hovedstyret». (kilde: «Fana Idrettslag 1920 – 1970»)

Ryktene vil likevel ha det til at det var mange kreative sprell for at kvinnelige medlemmer overnattet uten å bli «fersket». Og jeg er seltt ikke sikker på om vedtektene er endret ennå når det gjelder kvinnelig overnatting på Fana hytten.

Historien om hytten begynte så langt tilbake som, ja i alle fall før 1929. Men det var først det året at styret for alvor begynte å jobbe for å få egen hytte. Det ble satt ned en byggekomite og det ble satt av penger, et hyttefond på 400 kr. Så stoppet arbeidet opp noen år, før skistyret våren 1933 søkte om å få ta seg av hyttespørsmålet. Dette ble bifalt av hovedstyret og allerede i september kunne Krekjebærhaugen overdras fra Karl Riple til Fana IL for den nette sum av kr 400,-

Siden gikk det slag i slag, og 25.februar 1934 ble hytten overlevert til historiens første hyttestyre.

De første årene synes det som om interessen for og aktiviteten rundt hytten var stor. I «Fana Idrettslag 1920-1970» står det at «Laget er ikke rikt, men hytten har vi klart å reise, og den er blitt et samlingssted for medlemmene, sommer som vinter».

Mange av medlemmene i Fana IL kjenner godt til Fanahytten, men det er kanskje ikke like mange som vet at under krigen var ble hytten solgt og overdratt til en av medlemmene. Dette for å unngå at hytten falt i hendene på okkupasjonsmakten. Etter krigen ble hytten tilbakeført til Fana IL, og som en kuriositet - Finansdepartementet ettergav «skjøtningsomkostningene».

En annen ting som kanskje ikke alle er klar over er det på 17-mai er kransnedleggelse og fellesfrokost på Fanahytten. Dette har vært et populært tiltak opp gjennom årene. Det ble arrangert første gang i 1954, og da som nå startet det med kransnedleggelse på bautaen over de Fana IL medlemmer som falt under krigen.

Vi kunne ha fortsatt med historien, men det aller beste er å ta turen opp på hytten – det er ikke lange biten å kjøre. Om du ikke har vært der før, ta turen og utforsk området og hytten. Er du godt kjent fra før så dra med deg de som aldri har vært der. Du kommer ikke til å angre.

Og du, så lenge det er snø er løypene godt preparert der oppe.

Tekst: Marianne Kolås