«Hvem er du?»

 Av og til skulle jeg ønske jeg og «turte» å stille det spørsmålet når det plutselig står noen jeg ikkje kjenner på «mitt territorium». Nå var det jeg som var den ukjente og en av «Ørnene»  i Sandslimarka Kanvas-barnehage som stilte spørsmålet.

«Jeg heter Marianne og er her for å snakke med Vegard og Odd om turene dere pleier å ha på Fanahytten».

Et lite skuldertrekk og et OK, så er den ukjente damen glemt , og ungene går videre i leken.

Fanahytten ligger på Totland mens Sandslimarka Kanvas-barnehage ligger en 25 minutters kjøretur unna. Så hva i all verden er forbindelsen mellom Fana IL sin hytte og en barnehage som tross alt ligger midt  i Gneist IL land? 

Det viser seg at de to (Fanahytten og Sandslimarka Kanvas-barnehage altså) har en lang historie bak seg, nærmere bestemt bortimot 10 år med samarbeid. Odd Andre Bergsvåg og Vegard Klevberg var ikke helt sikre, men de hadde grublet seg fram til at det er nærmere 10 år siden første gang de var der. Men det de var enige om, det var at Odd nok har vært med hele veien.

Men altså, 25.februar 2024 var Fanahytten 90 år, 20 februar 2024 var barnehagen på hytten for  10. gang. I en ideell verden skulle jeg gjerne ha vært på Totland og snakket med barnehagen, men det var like hyggelig å møte de på hjemmebane i Sandslimarka.

De hadde som sagt grublet seg fram til at dette var åttende gang de var der på dagstur, for de to første årene var overnattingsturer. Men den første gangen dere var der, hvorfor akkurat Fanahytten?

-Fanahytten er en akkurat passe lang tur borte og kom opp som et alternativ til det å reise til Mjølfjell med sisteårsbarnehage barna. Det ble for langt å reise dit opp på dagstur. Og så er det jo i lokalmiljøet da. I allefall på en måte

Men hvorfor kommer dere tilbake år etter år?

-Helt klart på grunn av barnas opplevelse når de er der for når de blir hentet av foreldrene så er reaksjonen «skal jeg hjem allerede». Og de som har vært der vil gjerne tilbake. For når vi treffer unger som har vært der tidligere år, så er det turen på Fanahytten de ofte snakker om. Det er turen, bålbrenning og, ja kort sagt, alt de opplevde der.

-Så det er hele pakken som gjør at vi reiser tilbake år etter år. Planleggingen for neste år er alt startet.

Og hva bruker dere hytten til, for å spørre på den måten?

-Vanligvis har vi reist på vinteren, så da blir det skileik, bålbrenning, skiturer og ellers hva vi måtte finne på ute. Og så er det klart for pizza, disco, godteposer og pysjparty innendørs. Dette er en tradisjon vi har tatt med oss fra den gangen Mjølfjell var reisemålet vårt.

-Ett år var det så dårlig snøforhold at året etterpå valgte vi å reise i mai. Men vi har vel funnet ut at vinter og skilek er det vi liker best.

-Tilbakemeldingen fra foreldrene er at ungene «slukner» ganske fort når det kommet hjem. De blir levert på Totland rundt kl 08:00 og hentet igjen 10 timer senere, så det er en lang dag. Men ingen klager, hverken barna eller foreldrene. Tvert imot så har de det så gøy, og forteller så mye videre til de andre i barnehagen, at de som skal på Fanahytte til neste år alt har begynt å glede seg til turen.

Vet dere hvor mange barn dere har hatt med dere opp på Totland?

«Oi» -de ser på hverandre, tenker seg litt om og kommer fram til at et sted mellom 180 og 200 unger, eller Ørner som de eldste blir omtalt som, har vært på barnehagetur på Fanahytten.

Og ungene, hva synes de om turen?

-Å, de gleder seg veldig, og snakker mye om den når vi er tilbake. Og vi vet at det er familier som fortsetter å bruke området etter at barna har vært der med barnehagen.

Jeg er litt nyskjerrig, det er jo ikke akkurat asfaltert og planert rundt hytten – er det forskjell på hvordan barna håndterer det å være ute i terrenget?

-Vi bruker store deler av høsten på å være ute og der lærer ungene å være ute, for å si det slik. De lærer å håndtere naturen og terrenget slik at de er godt vant med uteaktiviteter når vi tar turen til Totland.

Om turer med barnehager har jeg  lest ett sted at «sikkerheten kommer først. Sørg for at hytta og området rundt er trygt for barna. Sjekk for farlige gjenstander, sikre trapper og eventuelle farlige områder i nærheten».

Så hvor «mye» får ungene egentlig lov å utfolde seg, om dere skjønner hva jeg mener?

De ser på hverandre og tenker litt mens jeg tenker tilbake på den tiden da min egen datter hadde Odd som barnehagelærer i den gamle Hydro-barnehagen og fikk være med på Mjølfjell. Hun fikk lære å klatre i trær,  være mye ute i naturen og så fort hun fylte fem år fikk hun lære å bruke kniv. Er det sånn nå og?

-Ja, ungene får ta «spikke-sertifikat, de får legge ved på bålet og være mye ute i skogen. Men alt skjer i trygge rammer og etter godkjente retningslinjer.

-Vi er opptatt av at barna skal bli selvstendige og vi vil at de skal lære å både forstå og å mestre risiko. Du kan vel nesten si at vi kurser de i å mestre noe av det de kanskje synes er litt skummelt.

Vet dere om det noen av ungene som har et forhold til Fana IL og Fanahytten utenom turen med barnehagen?

-Tidligere år har vi vel hatt barn som har vært på Fanahytten i «egen regi» men jeg tror ikke vi har det i år. Men når det gjelder Fana IL så har vi mange barn som er, og har vært, innom Idrettsskolen til Fana IL.

Foreldrene, hvordan stiller de seg til turen på Fanahytten?

-Tilbakemeldingene vi får er at dette er helt fantastisk. Det er bare skryt og positive tilbakemeldinger over hele linjen. Når året skal oppsummeres så er det turen til Fanahytten som går igjen hos de aller fleste. De kaller det alt fra avveksling i det daglige til en «once in a lifetime»  opplevelse.

Jeg har forstått det slik at tidligere så overnattet dere også på Fanahytten? Og jeg regner med at det var en spennende avveksling for ungene, så hvorfor gjør dere ikke det lenger?

-Ja, vi overnattet de først par årene. Men hvorfor vi ikke gjør det nå? Det er mange ting som spiller inn og det er ikke like lett å få dette til, det er mye som skal klaffe. Og dessuten har vi funnet ut at det å dra på dagstur er helt OK det og.

Før vi gir oss, hva er det med Fanahytten som gjør den så godt egnet til barnehageutflukter?

- Å, tilgjengelighet for det første. Det er lett å komme seg dit, og det er heller ikke langt å reise. Hytten er stor, romslig og åpen samtidig som den har rom som kan stenges av.  Og så ligger naturen rett utenfor døren. Helt uten biltrafikk og andre forstyrrelser.

-Det er frihet for barna og oversiktlig for oss voksne. Her er det bortimot umulig å gå seg vekk eller å bli borte.

Og så kan jeg ikke dy meg – er det noe der savner der oppe?

-Hm, godt spørsmål. Egentlig ingen ting. Her er det «bare velstand» for å bruke det uttrykket. Vi gleder oss alle sammen når det nærmer seg årets tur, for her har vi alt vi trenger. I alle fall til vårt bruk. Vi kan til og med lage mat om vi vil det, noe som vi gjorde i starten.

-Hytten er en brukshytte om du skjønner hva jeg mener? Og det er det vi vil ha. Nei, vi savner absolutt ingen ting.

-Det må i tilfelle vere stabilt, og forutsigbart, skiføre – hahaha.

Leder av Fana IL sin Stiftelse (som jo er de som eier hytten) Ole J.Martinsen sier dette om «barnehage-bruken» av Fanahytten

-Det er av stor betydning Stiftelsen i Fana Idrettslag og for bruken av Fanahytten, at barnehager som Sandslimarka Barnehage bruker Fanahytten. Det å få barn ut i naturen er en viktig del av oppveksten og er sentralt for å øke bruken av både hytten og ikke minst nærområdene i Totlandsområdet. 

-Her kommer en rett ut i naturen og området er lett tilgjengelig for alle brukere i alle aldre og spesielt barn. I tillegg er hytten velegnet for inneaktiviteter for barnehager med både overnattingsplasser, garderober, kjøkken og store oppholdsrom. Her kan en lage felles måltider og varme seg om det er vinter ute.

- Videre betyr bruken av barnehager at de yngste får en tilhørighet til både hytten og området og sånn sett er det mulige rekrutter til idrettslaget og ikke minst som fremtidige brukere av området.

Tekst: Marianne Kolås