«Dugnad er et felles utført og ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson». Så sier i alle fall min venn Internettet. Graver vi litt mer finner vi at ordet stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge.

Jeg tør påstå at dugnadsånden har godt fotfeste i Norge, og ordet “dugnad” ble  endatil kåret til Norges nasjonalord i 2004.

Hytten på Krekjebærhaugen, som for de fleste er kjent som Fanahytten, er et godt eksempel på at dugnadsånden lever i beste velgående. Ikke bare er dugnadsånden høyst oppegående, det er også den tradisjonsrike «sommerlunchen» for gjengen som jobber «der oppe» hver torsdag.

Været viste seg ikke fra sin beste side, men pytt pytt – det var ikke ute de skulle være denne dagen. I anledning lunchen, og på grunn av utleieovernattings gjester i hytten, var det dekket til fest i garderoben. Men det la så visst ingen demper på stemningen rundt bordet.

Aktiviteten til dugnadsgjengen, eller gubben som de kaller seg, har av naturlige grunner vært noe amputert siste året, men denne våren/sommeren har Fanahytten i alle fall fått nye strøk med beis, kantslått er utført og nye benker utenfor gamlestuen er på plass.

Både snitter og kake forsvant samtidig med at diskusjonene gikk rundt bordet. Her gikk det i idrettspolitikk, dugnadsånd, hjertestartere og hva som må til for å få opp aktiviteten rundt hytten på Totland. Men også latter og fine ord da Magne Raadal takket av sesongen.