Aktuelt i tiden er Slåtthaug Arena, vi kjører derfor på med en tidligere publisert artikkelserie om Slåtthaug kunstisbane
Historien om.....
Fana IL, Slåtthaug Kunstisbane og innsatsen til skøytegruppen
Tiden går fortsatt fort, det er vinter igjen (i skrivende stund er det enda til vintertemperatur ute) og skøyteisen på Slåtthaug Kunstisbane er på plass. Mens vi venter på 2025 og forhåpentligvis Slåtthaug Arena så finner vi fram igjen den tidligere publiserte artikkelserien om historien til kunstisbanen.
Og hva passer vel bedre enn å ta det på en dag da FRP-polikerne Silje Hjemdal og Helg Andre Njåstad var på besøk.
Del 1, 1981 – 1986
Kunstisbanen på Slåtthaug har fostret både OL-vinnere, VM- og NM vinnere. Og aldri så mange «bare» vinnere opp gjennom årene. Mange vil si at en (utendørs) isbane i regn-byen Bergen er direkte naturstridig, men det riktige er vel å si at i dette tilfellet så har det vært en riktig investering?
Banen blå åpnet i 1991. I 1992 ble Sindre Henriksen, Sverre Lunde Pedersen og Håvard Holmefjord Lorentzen fødd. I 2018 tok alle tre OL-gull på skøyter. Det etter å ha vokst opp på/med isen på Slåtthaug. De er historiens foreløpige høydepunkt, vi skrur tiden tilbake til start.
18.mars 1981 dukket tanken om anlegget på Slåtthaug opp for første gang. Altså for ganske så nøyaktig 40 år siden. Men det ble en lang vei å gå fra ide til realisering.
Ifølge boken «Fana Idrettslag 1970 – 1995» så hadde «Kunstistanken ulmet i Bergen siden 1968». Men det var under skøytegruppen sin årsfest den mars dagen i1981 at det ble blåst nytt liv ideen.
Vi tyr igjen til boken «Fana Idrettslag 1970 – 1995» og ser at «I juni (1981) lanserte skøytegruppen i Fana IL planen om en kunstfrossen 400 meters bane med plass til tennisbaner i midten, på Slåtthaug». Styret i Fana sin skøytegruppe jobbet hardt gjennom hele året og fikk prosjektet godkjent i Fritidsseksjonen (Bergen Kommune) før et enstemmig Fritidsutvalg (Bergen Kommune) anbefalte å bearbeide planen videre. Høsten 1982 brukte skøytegruppen, etter å ha fått tillatelse fra daværende direktør i Fritidsseksjonen, til å jobbe dugnad på «anleggsområdet». Men etter politiske protester ble tillatelsen ble senere trukket tilbake. Og arbeidet gikk i dvale.
At arbeidet med banen kom i gang førte til mange reaksjoner, og ikke alle var positive. Men etter mye arbeid, ett skritt fram og to tilbake ble reguleringsplanen endelig godkjent av Bergen Kommune 15 mai 1986. Og arbeidet kunne for alvor gå igang.
Fortsettelse følger….