For omtrent ett år siden var Audun Manum på plass i Fana Arena. Oppgavene hans er å ta seg av den fysiske treningen til mange av Fana IL sine utøvere.

Audun er i Fana Arena, om ikke døgnet rundt, så i alle fall i mange av døgnets timer. Men han er en opptatt mann så det er ikke like lett å huke tak i han. Men en lørdags formiddag, i vektrommet (hvor ellers?) i forkant av E-cup kvalifiseringskampene til elitelaget forstyrret jeg han midt under økten med et par tre av 06-guttene.

Men aller først; hvem er du? Alder, bakgrunn, utdannelse, erfaring og alt det der

-Jeg heter altså Audun Manum og er 38 år. Utdannet på Idrettshøyskolen med vekt på Idrettspsykologi (Studerte idrettsvitenskap ved norges idrettshøyskole med fordypning i coaching og idrettpsykologi). I tillegg har jeg jobbet som PT i mange år, og før pandemien hadde jeg mitt eget treningsstudio for idrettsutøvere.

Var det da du havnet i Fana Arena og  vektrommet til Fana IL?

-Allerede da jeg startet for meg selv var jeg i dialog med Gisle med tanke på å få en fot inn i Fana IL. Jeg hadde naturlig nok lyst å få til den koblingen med Fana, men det gikk ikke da. Så kom pandemien og jeg ble tvunget til å legge ned mitt eget senter, og siden jeg allerede hadde en god dialog med Gisle så gav jeg han en liten oppdatering. Og resten er historie, egentlig, for åpningen kom og her er jeg.

Hvem av utøverne er det du har hånd om? Om det går an å si det slik

-Å, det er mange. I det vi kaller for ressursperioden til en utøver (perioden utenfor konkurranse) har jeg mye av ansvaret for treningsopplegg når det gjelder styrke, spenst, hurtighet og basis. Og en ganske tett oppfølging. I konkurransesesongen er det varierende hvor mye jeg behøver og har mulighet til å følge opp de forskjellige idrettene.

-De jeg har ansvar for per i dag er A-laget  fotball, elitelaget i håndball, rekruttlaget i håndball, Kick-boxing, G-2006 (håndball). I tillegg hjelper jeg ved behov til på aldersbestemt håndball, skøyter og alpint samt noen utøvere fra NTG.

Så ikke helt alle, men ganske mange av utøverne i Fana IL altså.

Hvordan legger du opp en økt med f.eks håndball-jentene? Er det felles øvelser over hele linjen eller er det mer individuelle opplegg?

-Mye er felles, men det er par tinga å ta hensyn til likevel. Det gjelder i første rekke individuelle krav til utøveren i gjeldende idrett og deretter logistikk mtp hvor store tilpasninger som realistisk sett er gjennomførbart. Og så ser vi hvor det må gjøres justeringer underveis.

- Jeg fikk viljen min når det gjelder at vi ikke skal vere mer enn seks stykker på hver økt. Nå får utøverne innen samme idrett det samme «skjelettet » for økten og så blir de gjort tilpasninger utifra for eksempel kapasiteten til utøveren. Og som sagt de fysiske kravene innen den enkelte idretten.

Betyr det da at du må god kjennskap til de fleste av idrettene våre?

-Nei, heldigvis er ikke det nødvendig med førstehåndserfaring, selv om det er en klar fordel å ha mest mulig innsikt i grenen. Men jeg må som et minimum forstå de fysiske kravene til den enkelte idretten.

Og akkurat der passet det å skyte inn et spørsmål om Audun har drevet idrett selv. Og det har han jo. Både kampsport, fotball og badminton har stått på programmet. I tillegg har han konkurrert i styrkeløft.

Hvor lang tid bruker du på forberedelser før en treningsøkt? Og er det stor forskjell på om du har grupper/lag eller det er individuelle økter?

-Det varierer. Spesielt med tanke på erfaringen til utøveren. Til mer erfaring en utøver har, til mindre tid trenger jeg å bruke på innføring og forberedelser.

-Men vi kan bruke elitelaget som eksempel; de hadde en ressursperiode på 15 uker i sommer – da brukte jeg fort en til to uker på programmering av treningsperioden. Og så kommer det selfølgelig «100-vis» av justeringer og tilpasninger i ettertid. Det er alltid noe som ikke passer og vi lærer alltid ting underveis. Det er viktig å være dynamisk og tilpasningsdyktig.

Bruker du tid på først å bli kjent med utøveren? For eksempel med tanke på nye utøvere som kommer inn?

-Egentlig ikke. Alle får samme grunnopplegget og så tar vi det derifra. Vi kan ta Lina (journalistens anmerkning: Waage Mossestad. Håndballspiller som kom fra Fyllingen til Fana å i sommer) som eksempel. Jeg kjente ikke hun fra før, men hun får samme program som de andre i gruppen. Og i løpet av en time eller to så blir jeg litt kjent med henne som utøver og person og plukker opp hva som må fokuseres, eventuelt endres på.

-Men igjen er det tidsbruk og logistikk som er an avgjørende faktor. Jeg har et sted mellom 50 og 60 utøvere innom hver uke, da har ikke døgnet nok timer til å ta individuelle samtaler med hver enkelt. Så langt har det fungert godt å ta tilpasningene i de første timene.

Er du en streng trener?

-Ha,ha. Jeg synes ikke det – du får kanskje hente inn svar fra utøverne 😊. Og det kommer vi tilbake til helt mot slutten.

I sommer gikk du på krykker selv etter å ha «tatt akillessen» - hvordan er det å skulle trene opp igjen seg selv kontra det å hjelpe utøvere å komme tilbake etter skade?

For første gang må han tenke litt før han svarer….

-Egentlig OK. Etter den forventede frustrasjonsperioden var det bare å brette opp ermene og gå i gang.

-Jeg er heldigvis pragmatisk av meg, og med en prognose i hånd var bare å gå løs på arbeidsoppgavene.  For meg var skaden mer upraktiske enn noe annet for å si det sånn. Jeg skulle ikke nå «noe» jeg skulle «bare» trene meg opp igjen og hadde således god tid på meg. En topp idrettsutøver treffes nok hardere av en slik skade enn jeg gjorde.

Jeg bare må spørre – var det noen som prøvde seg på morsomme kommentarer da du kom på krykker – du jobber jo blant annet med skadeforebygging?

-Det kan du trygt si! Jeg tipper at over 80% av alle kommentarer jeg fikk inneholdt et stikk eller to i den retningen.

Er det forskjell på å trene gutter kontra det å trene jenter?

-Både og. I grove trekk spiller både sosiokulturelle forskjeller og faktisk oppdragelsen inn. Men det aller viktigeste er at alle er motiverte og dedikert til jobben de skal gjøre på trening. Jeg opplever «mine» utøvere som en veldig homogen gruppe hva innstillingen til trening gjelder, helt uavhengig av kjønn.

-Men det er klart, det er jo fysiske forskjeller da. Og tidlig i tenårene ser vi for eksempel at guttene er mye stivere enn jentene slik at jentene er lettere å jobbe med der. Men dette utligner seg mot slutten av tenårene.

-Så det enkle svaret er, nei det er ikke så stor forskjell på å trene gutter kontra jenter.

Til slutt; som fysisk trener – greier du å få hvem som helst i god form? Helt uavhengig av utgangspunktet?

-Nei, det kan jeg trygt si at jeg ikke greier. Selfølgelig, om du kommer frivillig, og er villig til å gjøre jobben, så skal jeg få det til. Det er det ingen tvil om.  Men jeg er nok ikke typen til å greie å få en «sivilist» 100% med om ikke den rette innstillingen er der.

Jeg satt egentlig og lurte på om jeg skulle utfordre Audun på det der, men kom til at jeg overlater det til andre. Tror det er best for alle parter.

PS: Om Audun er en streng trener? “Streng minus”, er tilbakemeldingen fra sikre kilder. Men samtidig flink, strukturert , dedikert og han krever innsats.

Tekst: Marianne Kolås