Helgen 13. og 14. oktober var det NM i Kickboxing i 2023 i Trondheim. Og i Fana IL har vi etter hvert blitt lettere bortskjemt med gode resultater i Kickboxing, så forventningene var selfølgelig deretter.

Og gjengen som til daglig er å finne i ringen i/på Zinken Hopp Idrettshall skuffet på ingen måte. Hør bare her hva de kom hjem med av edelt metall;

Fullkontakt: Raymond G. Straume fikk gull og kongepokal ,Mariell Straume fikk gull og Christine Hagatun fikk gull.

Lettkontakt: Andrine Fagerbakke Skeie fikk gull og Rasmus Bjørkli Johansen fikk også gull.

På dommersiden fikk Dennis Victor Beuster sølv mens Afshin Movafaq ble beste dommer i NM.

I tillegg fikk Martine og Mariell pris fra Norges Kickboxing forbund. Martine fikk for EM gullet i 2022 og Mariell fikk for EM sølvet i 2022 og sølvet i European games i 2023.

«Hvordan hadde du tenkt å gjøre det?» lurte den nybakte Norgesmesteren på da vi møttes ved ringen på Zinken Hopp tirsdag ettermiddag. «Jo», måtte jeg innrømme – «jeg er litt gammeldags av meg og stiller med ferdige spørsmål, penn og papir…men det er egentlig bare for å dekke over at jeg ikke har funnet ut hvordan telefonen fungerer som opptaker». Da han svarte med latter var listen lagt for en løs og ledig samtale.

Kickboxing, smak på ordet. Høres det litt brutalt ut eller er det bare jeg som synes det?

Så Raymond, er kickboxing en brutal sport?

Han drar litt på det, «ikke for meg», sier han, «men jeg kan forstå at andre synes det. Men egentlig tåler vi mennesker mye mer enn vi tror av slag og spark».

-Jeg skal si deg at det er vondere å bli «stemplet» på fotballbanen enn å bli slått og sparket i Kickboxing. Erfaring har lært meg at det å bli truffet av et vanlig slag er omtrent som å nikke en litt hard ball.

Ja sikkert, tenker jeg som er helt uten erfaring fra begge delene. Og slik at jeg ikke glemmer det, gratulerer så mye med både gull og kongepokal – og for å stille et spørsmål som jeg egentlig ikke synes så mye om; hva føler du nå?

-Jeg kjente litt på det, det å få denne siste kongepokalen – det var stort. Jeg fikk den første i 2014 og så igjen i 2022 og nå denne. Det er vanskelig å få to Kongepokaler, men få to på rad – det er vanskelig og henger naturlig nok veldig høyt.

-Det må jo bety at det jeg har gjort blir satt pris på og lagt merke til.

Har du de stående framme, de tre pokalene dine?

-Ha, ha. Kongepokalene har jeg vanligvis stående framme. Men nå er vi i en flytteperiode og da vi skulle ha visning så var beskjeden fra megler at ALT av personlige eiendeler skulle pakkes vekk.

Hm, til og med kongepokalene?

-Ja, ALT måtte vekk. Så nå er de i en eller annen flyttekasse. Jeg prøvde å finne de, men måtte gi opp. Det var for mange kasser.

Jeg er nyskjerrig av meg, hva var det som i utgangspunktet fikk deg til å begynne med kickboxing?

-Det var egentlig boksing jeg hadde lyst å begynne med. Men det var inne i by’n. Da var det min far som fikk meg til å prøve kickboxing på Fana Stadion. Det er jo masse likt i boksing og kickboxing så det var verdt å prøve mente han. Og var det boksing jeg ville, så skulle han kjøre meg til byen han. Men først skulle jeg altså prøve det lokale tilbudet, kickboksingen.

-Og der møtte jeg Morten Saksvik. Han var den første treneren min,  og han blir nok den siste også. Morten er helt unik som trener og rollemodell. Jeg kan ikke skryte nok av han. Da jeg begynte var jeg en usikker tenåring, og etter hvert utviklet jeg både selvtillit og selvfølelse. Vi har gode bånd, Morten og jeg. Han er ikke bare trener, men også en venn.

-Jeg drev faktisk en periode med boksing også, for Morten hadde et samarbeid med Bjørgvin Bokseklubb. Så vi var noen turer på Sotra og bokset gjennom juniortiden min.

Så siden han var 13 år gammel har han drevet med kickboxing, og oppgjennom årene har han gått et utall av kamper. Å telle de har han for lengst gitt opp, men det er iallefall over 100. Det er han sikker på.

Husker du den første kampen du vant?

-Nja, jeg husker i alle fall den første jeg tapte. Sier han og ler godt. Det var min aller første kamp, det var Norgescup i Laksevåghallen og motstanderen het Håkon og kom fra Fyllingsdalen. Og så var han 2-3 år eldre enn meg i tillegg til mye sterkere. Hadde jeg møtt han i dag derimot, da….

-Den første kampen jeg vant husker jeg ikke, men jeg husker i alle fall den første finalen jeg vant. Det var enten Junior eller Ungdoms NM i Tromsø. Jeg gikk mot en som het Emil i det som ble en veldig tett kamp som vippet fram og tilbake.

-Før siste runde prøvde Morten å få kontakt med meg. Uten at jeg helt hørte etter på hva han sa. Da tok han tak i meg på en heller brutal måte – han gav meg en skikkelig «blod-pupp». Det var vondt, men jeg fikk med meg alt han sa til meg og vant kampen. Veldig knepent.

-I ettertid så har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde. Jeg har sett det selv – du ser at utøveren ikke helt følger med på det trenerne prøver å si under kamp. Da må en «ta litt i» for å få kontakt.

Hvor mye tid bruker du sånn til dagen på trening?

-Det blir vel sånn omtrent to timer pr dag det. Utenom søndag. Da er det bare unntaksvis at jeg trener på søndagene.

-Lørdagene blir det ofte egentrening, som kan være både styrke og/eller kondisjon. Her må jeg få skyte inn at vi får veldig god hjelp fra Fana IL (hovedlaget – skribentens anmrk.) Først var det Kristian (Hansen - skribentens anmrk ) som hjalp oss med styrketreningen, mens det det siste året, halvannet er det Audun (Manum skribentens anmrk) som gir oss veldig god hjelp når det gjelder styrketrening.

-Så det er ikke hver dag jeg bokser løs på en boksesekk.

Jeg har googlet meg fram til at du har seks NM titler og smått imponerende tre kongepokaler. Over en periode på 9 år. I tillegg til et par EM-medaljer.

Hvor mye spiller all erfaringen, som du jo etter hvert har fått, inn?

-For min del så vil jeg si at den erfaringen jeg etter hvert har fått meg er til stor hjelp. Jeg er av typen som ikke lærer av andre sine feil, jeg bare må gjøre mine egne om jeg skal lære av det. Du kan si at jeg sliter med å lære av det andre gjør feil og skulle nok ønsket at jeg var flinkere til akkurat det. Å høre på de altså.

-Da kunne jeg nådd lenger tidligere.

NM-titlene og kongepokalene, er det noe som gjør det økonomisk lettere å drive med kickboxing?

-Tja, ikke isolert sett. Det som gjør noe med de økonomiske sidene av kickboxing er hvordan du gjør det internasjonalt. Og om du kommer på landslaget. Der får du nemlig dekket i alle fall reisekostnader og konkuranser. Ellers er det vel stort sett minus i budsjettet.

Hva driver du med når du ikke trener eller konkurrerer? Dvs har du en sivil jobb også?

-Da er jeg elektriker. Jeg har hatt fulltidsjobb i hele seniorkarrieren min. Eller i alle fall nesten fulltid da. Det har jo blitt en del ekstra fri innimellom. Og der må jeg si at jeg har vært veldig heldig med arbeidsgiverne mine. Nå har jeg har akkurat startet i ny jobb hos ÅTG, men var tidligere i GK. Og begge plasser har jeg fått fri ved behov, uten at det har gått ut over ferien min. Det er jeg veldig takknemlig for altså

Du har en søster, Mariell som også gjør det godt i kickboxing. Og om jeg ikke husker feil så er det en bror til som driver/har drevet aktivt med kickboxing.

-Ja, nå er det vel to kanskje tre år siden Patrick gav seg. Men han er jo innom på trening nå og da. Eller egentlig så ofte han kan. Det er jo godt å ha han som bevegelig boksesekk.

-Spesielt for Mariell er han en god treningspartner. Hun er jo noen kilo lettere enn han, så da kan han bruke kiloene mer enn kondisen når de trener. Når han går mot meg så er han «ferdig» etter en to tre runder. Sier Raymond før han ler godt.

Og hva synes mor og far om at alle tre driver med en egentlig hardtslående idrett?

-Tja, da jeg begynte var det ikke bare hurrarop. Men de snudde ganske fort, tror faktisk de hadde endret oppfatning om sporten allerede før jeg gikk min første kamp. Etter det har de heiet oss fram hele veien. Og jeg skal ikke legge skjul på at de har vært enorme støttespillere for oss alle tre.

-Og så er det jo de som tidligere betalte alt for oss da. Og fremdeles kan det hende at det dukker opp litt «gratulasjons kroner» på kontoen etter at vi har vunnet kamper.

Fana IL Kickboxing kom hjem fra NM med et godt antall medaljer, hva er det som gjør klubben så god?

-Jeg tror at hovedårsaken er Morten og det gode miljøet han har skapt. Og med gode utøvere så kommer nye utøvere nesten automatisk.

-Så lenge vi trener sammen og så lærer vi av hverandre. Og når «alle» vil bli like flinke som de flinkeste så må også de flinkeste trene og jobbe mye for at ikke de andre skal ta de igjen.

Nå skal ikke jeg si at du er gammel, men hvor mye mer juling tåler du?

-Ha, ha. Jeg må innrømme at jeg er litt i tenkeboksen på om ikke dette blir siste sesong med satsing på topp nivå. Det kan være greit å gi seg før alderen tar meg og det blir slutt på gleden ved kickboxing

Og jeg fikk lære at det faktisk er en øvre aldersgrense for kickboxing på 40 år. Før samtalen fortsetter med hva som er forskjellen på full kontakt og lett kontakt, hvordan de analyserer motstanderen, gleden ved å ha hund og litt om datteren til Raymond og at hun selv skal få velge om hun vil begynne med idrett eller ikke når den tid kommer. Han håper selfølgelig det blir kickboxing – så om noen år får vi kanskje en ny topputøver fra familien Gaassand Straume?