Trenerforum i Fana Arena
I Norge er det 7.788 ordinære idrettslag, og Fana IL er blant de større lagene. Og med sine 14 idretter er det naturlig nok også en ukjent(?) mengde trenere i laget. Noen kjenner noen, noen kjenner litt flere og noen kjenner «bare» de i sin egen idrett. Derfor er det så viktig med møteplasser der kunnskap kan deles og kontakter etableres på tvers av idrettene. En plass for å dyrke VI-kulturen i laget men også for å tilrettelegge for økt kompetanse i trenermiljøet.
Forrige uke var det duket for årets siste Trenerforum i Fana Arena. Over 50 trenere, og noen andre, var i hallen for å høre på Sindre Heggebø fra Bjarg, Roger Gjelsvik fra Viking TIF (eller var det Olympiatoppen?), Håvard Lorentzen (skøyter) , Vidar Gjesdal (elitelaget i håndball) og Bjørn Åge Herdlevær (trener for stavhopperne).
Ifølge Sportssjef Gisle Ellingsen så kan «alle ett eller annet», og dette «ett eller annet» er det alltid noen som kan dra nytte av. Men hvordan få til at flest mulig får tilgang til denne kompetansen?
Fana IL er et stort idrettslag, men som (sikkert) i andre idrettslag så er det å være medlem i Fana IL for mange det eneste de har til felles med hverandre. Det er her blant annet trenerforumet kommer inn i bildet, det blir et treffpunkt for å få samlet flest mulig på tvers av gruppene. Andre slike treffpunkt er Fana Atleten, Fana Elite utvikling og Jenteprosjektet – for å nevne noen. Og i det daglige blir styrkerommet et slikt møtepunkt – her er utøvere fra alle idrettene innom til, jeg hadde nær sagt, alle døgnets tider. Og treffes de tilstrekkelig ofte, så blir de også kjent med hverandre. Det er min teori.
Fana IL har mange unge utøvere og de har etter hvert også en god del utøver på topp nivå. Dette er ikke helt nytt i Fana IL, men tiden går fort og det er ikke lenger hverdagskost at utøvere fra klubben blir nevnt i de største idrettssammenhengene.
Så hva skal egentlig til for å få fram en ny Håvard Holmefjord Lorentzen og/eller en ny Sverre Lunde Pedersen? Og utvikler du talenter på samme måte uavhengig av idrett? Ville vi å svar på det i kveld? Eller?
For det var nettopp dette, talentutvikling, trening og unge utøvere som var temaet i innlegget til Sindre Heggebø fra Bjarg. For de som ikke vet hvem Sindre Heggebø er så er han Sportslig leder i Bjarg, han er far til en av de lokale gutten i Brann, Aune Heggebø, og han har bakgrunn fra friidretten. Både som hekkeløper og fra lengdegropen.
Det var tydelig at han har tenkt mye på det med ungdom under utvikling. Der noe av det viktigste er å se barna der de er. Og at vi må ta oss tid til å finne ut hvor barna trives. Vi må tørre å stille spørsmål om hva som er viktigst, trivselen eller det å bli verdensmester?
Her, som på alle andre arenaer, er dialog og god kommunikasjon alfa omega. Samtidig må vi huske på at det ikke er de (les: den godt voksne generasjonen) som sier «nei, her gjør vi det slik» som utvikler idretten, det er det de unge som gjør. Men samtidig som det er de unge som har potensial og ambisjoner, så er det også tilfeller der det er foreldrene som har ambisjonene. Da må en som trener for unge utøvere avklare hvor ambisjonsnivået egentlig ligger.
En må tørre å stille seg spørsmålet om en vil for mye for fort for tidlig? Og har en viljen til å gå på trynet for å nå målet?
Noe som aldri må glemmes er at gleden ved å være i aktivitet må være viktigere enn idrettsgrenen. Og treningen må gi mening for den som er der, det må ikke bli kjedelig. Da er veien kort til å droppe ut. Nesten uavhengig av alder.
Vel så viktig er det å få en god start på livet i idrettslaget, både for barna og foreldrene. Og ha i bakhodet at en må forstå barna for å få fram det beste i dem, og at det ikke er om å gjøre å bli best mulig kjappest mulig.
Både Sverre Lunde Pedersen og Håvard Holmefjord Lorentzen var ganske klare på at «uten den treningsgruppen vi hadde på Slåtthaug hadde vi ikke blitt gode. For selv om det snødde sidelengs, så hadde vi de gøy på trening».
Det kan fort bli en ensom vei mot toppen, derfor der det viktig å ha et sosialt miljø rundt seg på veien. Eller sagt på en annen måte, du kan være sosial uten å drive idrett, men du kan ikke drive idrett uten å være sosial.
Ingen fasitsvar ble gitt, men det ble delt både erfaringer og tanker om hvordan livet som idrettsutøver er, hvordan en ønsker det skal være og hvordan komme et stykke på vei. Suksessfaktorene varierer, men tålmodighet, følge planene, ha et godt apparat rundt utøverne, være tett på, ta hensyn til også de som ikke vil bli best er bare noe av det som ble snakket om på trenerforumet.
Snart kommer 2025 med nye samlinger og nye treffpunkt i Fana IL, følg med for fortsettelsen.
