«Det er sommer det er sol og det er søndag» synger Nora Brockstedt, men jeg for min del kaller det torsdag. Og akkurat på veien til mitt ferieparadis var det ikke bare et utall bilister, men også «hundrevis» av syklister denne dagen. Syklister som viste seg å vere ”på vei til seters for å gjøre …..” , nåja ikke helt som i eventyret da, for disse var ute på en treningsøkt i forbindelse med sykkelrittet «Uno-X Tour te fjells 2020»».

Noen kjører (eller sykler om du vil) alene, så har du et «hovedfelt» og så har du utbryterne. I tillegg kommer alle bilistene, noen på vei opp og andre på vei ned. Noen tar hensyn til de som er ute på to hjul, mens andre ser ut til å tenke mer på seg selv.

Det er i slike stunder du begynner å fundere på hva det er som driver «disse syklistene» til å slite seg gjennom både treningsdager og rittdager vel vitende om at de deler begge arenaer med ferierende bilister i mer eller mindre varierende humør.

Og da det slår meg, hvorfor ikke sjekke litt med en av Fanas egne syklister ? Som tenkt så gjordt – og vi fikk tak i Vita Heine, selv om det er midt i ferien.

Vi vet at du kommer fra Latvia, fødd i 1984, ble norsk statsborger i 2014 og representerer Team Hitec Products – Birk Sport. Og «tilhører» Fana IL. Men, Vita Heine – hvem er du?

Jeg er utdannet forsikringsmatematikker (aktuar) og statistikker som har tatt en pause fra arbeidslivet på jakt etter å bli en av de beste i verden på sykkel. Jeg er 3 ganger Norgesmester på landevei og 3 ganger på tempo (som er en individuell øvelse der man sykler alene på tid istedenfor felt). Mitt beste resultat er 4. plass i EM tempo i fjor der jeg var 1 sek unna medaljen (der konkurransetiden var ca 30 min). Jeg var med i OL i 2016, som var tidlig i karrieren min, og satser mot OL i 2021.

Og hvordan hadde det seg at du havnet i Norge?

Etter fullført videregående skole i Latvia hadde jeg fått plass på ulike studier på Universitetet, men hadde lyst til å ta et friår i utlandet først. Det ble et år på Kvås Folkehøgskole utenfor Mandal. Der gikk jeg på friluftslivslinjen og lærte også norsk. At det ble Norge var ganske tilfeldig. På folkehøgskolen traff jeg mannen min Carl Fredrick Heine som var fra Osterøy. Jeg hadde ikke lyst til å reise fra ham og valgte å begynne på studier i Bergen. Siden har jeg blitt her.

Når begynte du å sykle, og hvorfor falt valget på sykkel?

Også det var ganske tilfeldig. Jeg drev ikke med noen idrett da jeg var ung. Jeg var litt innom orientering, volleyball og badminton, men det varte bare i et par måneder. Jeg har alltid likt å være aktiv. Da jeg studerte i Bergen hadde jeg en deltidsjobb som resepsjonist på et treningssenter. Etter hvert ble jeg oppfordret til å ta kurs som instruktør, og jeg hadde både spinningtimer og gruppetimer i sal. I tillegg syklet jeg til Universitetet hver dag og til den andre deltidsjobben på Haukeland sykehus. En studiekompis fikk meg til å kjøpe en landeveisykkel på XXL til kr 3000. Da var jeg 25 år gammel. Jeg begynte stille på fellestreninger med Bergen CK veteraner, og ble frasyklet hver gang. Det var ikke alltid kultur for å vente på de svakeste, men jeg tok meg ikke nær av det og kom lengre og lengre for hver gang. Med å oppleve mer og mer mestring og ble jeg til slutt hekta på syklingen. Derifra har det bare ballet seg på.

Hverdagen som toppsyklist, fortell litt om den?

Den bygger på mye selvstendighet. Jeg trener stort sett alene etter programmet jeg får fra treneren. Men når det passer, så trener jeg gjerne med andre – både jenter, gutter og veteraner.

Syklister har stort sett en lang økt om dagen. En økt som varer fra 2 til 5 timer men kan også være lengre. De siste månedene har jeg trent mer og mer 2 økter om dagen.

Hva vil du si skal til for å bli en toppsyklist? 

Det er veldig mye arbeid som skal legges ned, og veldig mange timer med kondisjonstrening. De første årene jeg satset trente jeg rundt 700 timer i året, i fjor ble det 1.200 timer. I år har det blitt noe mindre - av flere årsaker.

Man må være tøff i hodet for å takle konkurransene, og man må kunne gjennomføre mye trening i all slags vær. I tillegg til en del motgang så må man like det hele – både det å trene mye og all den spenningen man opplever på ritt.

Når du er ute og trener «gatelangs» - hvordan blir du møtt av medtrafikantene? Dvs hvordan oppfører bilistene seg i møte med deg som syklist?

Det er viktig at både bilister og syklister viser hensyn. Det er skummelt når vi blir passert veldig tett. Bilister må huske at en syklist plutselig kan ha en liten sidebevegelse. Jeg forsøker å bruke synlige klær og lys på trening.

Men, er du noensinne redd?

Jeg er ikke redd i trafikken selv om jeg har blitt påkjørt. Men på ritt kan jeg være redd, siden vi ligger veldig tett inn på hverandre og det skjer velt i hver eneste konkurranse, i hvert fall i utlandet der feltene er store og veiene smale. Det må man bare takle hvis man skal drive med konkurransesykling.

Hva er din største opplevelse på sykkelsetet så langt i karrieren?

Det er veldig mange, men de ulike samlingene i høyden vil jeg huske for resten av livet. De har inneholdt en del lange turer i flotte omgivelser med lange klatringer. En gang skulle jeg på langtur i Italia i Livigno området, men tok en feil runde der det fantes en snarvei tilbake. Jeg endte opp med å sykle i 8-9 timer innom flere land. Likevel ble det en utrolig fin tur med god snittfart der jeg ble overrasket over mine egne evner.

Er det «ensomt» å vere toppsyklist i Norge?

Det er opp til hver enkelte og avhengig av hvor man bor. Men miljøene er nok større lengre sør i Europa. Som jente kan man kanskje føle seg mer ensom siden det er bare noen få i hver klubb.

Du skadet deg tidligere i sommer, i tillegg har det vært restriksjoner ifbm koronaen. Hvordan greier du å motivere deg til å gå på en ny sesong? Når «sesongstarten» ikke blir før sesongen nesten egentlig skulle vært over?

Det har vært krevende, spesielt etter skaden siden jeg kun fikk trent innendørs i 6 uker og det blir minst 2 uker til. Da blir alle treningstimene alene, siden jeg ikke får noen andre til å trene med meg inne på sommeren. Det som motiverer meg er at jeg har lyst til å vise hva jeg er god for. Jeg føler at jeg ennå ikke har fått vist mitt aller beste. En mesterskapsmedalje motiverer.

Fremover – vi har fått med oss at du skal vere med og sykle «kvinnenes Tour de France»? Eller La Course by Le Tour de France som vi ha skjønt at det heter.

Jeg er tatt ut på laget, og håper å kunne sykle «kvinnenes Tour de France». Det har jeg gjort før også – syklet på Champs-Élysées rett før herrene ankommer Paris sentrum. Men alt kommer an på om armen min har grodd skikkelig fram til det, og om corona er under kontroll i Frankrike.

Helt til slutt – hvor lenge tenker du å fortsette på sykkelsetet?

Det vet jeg ikke helt ennå, men i hvert fall ut neste år der jeg håper å kunne vise meg i OL, VM og EM. På kvinnesiden er det flere som holder høyt nivå til de er over 40 år. Alder i seg selv er ikke en begrensning, men flere legger opp tidligere for å starte en familie.

Helt helt til slutt så oppsummerer vi med at Vita nylig ble nummer to i NM Tempo. Vita, som altså sykler for Hitec Products - Birk Sport og Fana, tok en flott 2. plass, 7 sek. bak Katrine Aalerud. Disse to var i en klasse for seg i den kuperte løypen. Vita var ikke helt fornøyd, men det nylig armbruddet tatt i betraktning var dette en solid prestasjon! Hun leverte med dette en solid VM-søknad.

Fanavarden gratulerer med nok en medalje og vi kommer garantert til å følge med deg utover i sesongen.